Da jeg flyttet tilbake til Bergen for to år siden hadde jeg en plan. Jeg skulle bo hos foreldrene mine, få meg en fulltidsjobb og ta ferdig studiekompetansen slik at jeg kunne begynne på en Bachelor i språk høsten 2015.
Det ble ikke helt slik. Ingenting ble helt slik som jeg hadde sett for meg.
Da jeg først ankom var det nesten umulig å få seg en jobb som noe så enkelt som en butikkmedarbeider, og siden jeg da ble avhengig av velferdssystemet for å ha noe å leve av så måtte mine studier utsttes. NAV er ikke særlig behjelpelig når det kommer til studerende arbeidssøkere, selv om du studerer som privatist.
Og så var det å venne seg til tempoet i byen igjen og alle lydene, for å ikke snakke om alle folkene og det faktum at de sosiale kodene ikke er det samme her som på bygden. Det var ikke den positive starten jeg hadde forestilt meg.
Til slutt fikk jeg en jobb for et bemanningsbyrå, som utleie ringevikar i dagligvarebutikker. For å si det på den peneste mulige måten, så var dette ikke en type jobb som fungerte særlig godt for meg. Jeg hadde derimot i det minste litt å leve for mens jeg tok eksamen i samfunnsfag.
I august i fjor så begynte floken å løsne da jeg fikk en fast jobb på min lokale Europris. Stillingen er ikke så stor, men jeg har en fast sum i måneden å forholde meg til og en fast arbeidsplass å gå til. Jeg tar stort sett alt av ekstravakter jeg blir tilbudt og trives faktisk bedre med dette butikk konseptet enn dagligvare kjedenes. Der ser stort sett noe nytt som må ordnes med og jeg har hittil fått sjans til å ta i bruk mer av kreativiteten min her enn på tidligere arbeidsplassser.
Jeg tenkte at nå faller ting på plass, og til sommeren er jeg ferdig med studiekompetansen slik at jeg kan begynne på bachelor i 2016! Men jeg kom desverre ikke inn på skole i fjor høst, så mattefaget måtte vente til jeg fikk plass i januar i stedet. Og midt oppi alt som hendte med jobb og skole så traff jeg en fantastisk fyr. Plutselig var ting snudd litt på hodet. Skolegangen måtte utsettes enda et år, det å jobbe i butikk igjen ga liv til en gammel drøm om å jobbe med akkurat slike ting, mens hjernen tenkte konstant på denne flotte fyren som jeg kaller for Kit.
Så nå er det august igjen, og jeg har fremdeles jobben på Europris som jeg trives med. Jeg fullfører siste halve året med matematikk på voksenopplæringen denne høsten og har kastet meg over norskbøkene for å få eksamene ferdig til våren. Tro det eller ei, jeg har faktisk påtatt meg enda et fag og av alle ting så er det mer matematikk. Det kommer mer om det ved en senere anledning.
Kit har vært bortreist i snart to måneder mens han jakter på et stipendiat etter fullført Master. Jeg savner ham noe fryktelig, men fikk besøkt ham en tur for tre uker siden. Vi venter i spenning på svar fra det siste intervjuet hans. Jeg har nettopp byttet soverom i leiligheten og sover endelig godt igjen, for å ikke snakke om at jeg har begynt å finne litt roen innvendig. Jeg kan utdype denne situasjonen i en annen runde da det hele er et tema for seg selv.
Så alt i alt så får en vel si at ting faktisk ser lysere ut nå enn hva de har gjort siden jeg landet i Bergen by, selv om jeg gjerne kune fått litt mer sol nå etter over en måned med øsepøse regn.
Rapport fra Boblen.
Eela.
Såpebobler og Klinkekuler 